M/K Blia ble bygget på Farsund Treskipsbyggeri i 1929 for rederiet A/S Jan Lerøy & Co. i Sund. Den var en brønnbåt, som gikk i fart mellom Smøla og Bergen med levende fisk fram til 1941.
Lørdag den 15. mars dette året satte båten ut fra Glesvær med 20 norske flyktninger og motstandsfolk om bord. Kursen gikk mot Shetland. Ferden hadde blitt organisert av Jacob Njøten som var sentral i Årstad/Brun-gruppen, en av motstandsorganisasjonene som var aktive på Vestlandet i denne perioden. Passasjerene hadde tatt rutebåt fra Bergen tidligere på dagen, og ble simpelthen henta av Blia på kaia i Glesvær samme dag. Overfarten skjedde i samarbeid med eierne, og Arne og Ingvald Lerøy ble med.
Etter en problemfri overfart i godt vær ankom Blia Lerwick 17. mars. Der gikk hun inn i tjeneste som en del av flåten av små fiskefartøy som gikk i organisert fart mellom Norge og Shetland i oppdrag for de allierte styrkene.
I november returnerte Blia til Norge med Ingvald Lerøy, da 21 år, som skipper og i alt seks mannskap fra basen på Shetland. Oppdraget var å hente ut en norsk Linge-agent, Bernhard Håvardsholm, fra Øklandsvågen i Bømlo, samt maskindeler fra båtmotorfabrikken Wichmann. På denne tiden hadde Gestapo lykkes i å rulle opp flere motstandsorganisasjoner på Vestlandet, og mange var desperate etter å flykte.
I ukene før Blia ankom var flere titalls flyktninger kommet til Bømlo. De lå i dekning hos lokalbefolkningen mens de ventet på at det skulle bli mulig å reise vestover. Da det ble kjent at Blia varkommet til Bømlo strømmet folk til Øklandsvågen. Snart var det var langt flere mennesker om bord enn det var plass til. Selv innaskjærs var det ruskete vær, og sjøfolka forsto at båten ikke kunne sette til havs med overlast. Noen måtte gå på land igjen. Håvardsholm jagde selv en gruppe over landgangen, og ble stående der med trukket pistol for å hindre flere å gå om bord. Det ble bestemt at alle kvinner skulle gå på land, men tre kvinner nektet å la seg rikke og ble værende. Til slutt var det i alt 42 personer om bord da Blia gikk fra land, omtrent samme antall sto igjen.
Den 11. november herjet en fryktelig storm over Nordsjøen. På basen på Shetland ble det målt vindstyrker på 160 km/t, og vinden løyet ikke før 14. november. Blia kom aldri fram til Shetland, og ingen spor av skøyta ble noensinne funnet. 42 menneskeliv gikk tapt.
Mest sannsynlig gikk hun ned ikke langt fra norskekysten, brutt i stykker av kreftene som virket på det lette skroget. Farene var godt kjent for mannskapet. De norske mannskapene på Shetland hadde påpekt at de lette fiskefartøyene egnet seg godt for fart langs norskekysten, men skrogene var for svake og motorkraften for liten til å ferdes trygt over Nordsjøen med passasjerer. Likevel vedvarte transporten med fiskefartøyene fram til de ble erstattet av tre ubåtjagere i 1943. Før den tid led ytterligere fire fartøy Blias skjebne. I alt var atten fartøy og 42 mannskap gått tapt fram til våren 1943. I alt gikk 158 menneskeliv gikk tapt i totalforlis under Englandsfarten. Men flere hundre agenter og tonnevis av utstyr var sendt over Nordsjøen til Norge, og flere tusen flyktninger fra Norge ble brakt i sikkerhet.
Meir informasjon
Kilder: Ragnar Ulstein (1967): Englandsfarten. Det norske Samlaget